Pepi, Luci, Bom og de andre

Pepi, Luci, Bom og de andre var Almódovars første kommersielt distribuerte film i Spania. Han hadde allerede fra 1972 laget flere kortfilmer på super 8 som ble vist på undergrunnsfestivaler i Barcelona og Madrid. Kortfilmene var stumme, fordi lyd var en kostbar og vanskelig affære på super 8, så Almodóvar pleide å stå ved siden av lerretet og gi de forskjellige karakterene stemme. Ofte hadde han også med en kassettspiller med musikk til filmene.

Pepi, Luci, Bom og de andre ble laget med nesten bare debutanter i de ulike rollene og funksjonene, og de til tider kaotiske opptakene varte i nesten et og et halvt år. Pengene var det Carmen Maura som hadde ordnet, gjennom en innsamling som involverte hundrevis av bidragsytere. Ingen fikk lønn for arbeidet sitt, filmen var fullt og helt et samarbeidsprosjekt for alle involverte.

Pepi, Luci, Bom og de andre er en vulgær film, der Almodóvar fritt har lånt fra blant annet amerikansk undergrunnsfilm, med Paul Morrissey og John Waters som uttalte inspirasjonskilder. Mange lot seg provosere, og da filmen ble lansert i USA på 90-tallet mente for eksempel The Washingtom Post at dette var "a smutty sexual sideshow most safely viewed in a full body condom". Pepi, Luci, Bom og de andre er uten tvil Almodóvars minst teknisk avanserte film, men viser frem trekkene som kom til å følge ham gjennom karrieren. De kvinnelige figurene som her presenteres for første gang, er alle forgjengere til karakterer som videreutvikles i Almodóvars senere filmer.