A Year Without Love

Året er 1996. For den hiv-positive, homofile Pablo Perez blir dette et år uten kjærlighet. I sine dagboknotater beskriver han sin lengsel etter å bli elsket, og sin frykt for å dø. Han skriver ikke bare fordi han vil, men fordi han må, siden han ser døden i øynene. Nesten ti år senere ble Perez' historie til film - omskapt til bilder av Anahí Berneri, basert på et manus hun og Perez skrev sammen. Vi følger hovedpersonen Pablo fra sykehus til sykehus, og i uforpliktende seksuelle møter i Buenos Aires' lærhomse-miljø. Filmuttrykket er rolig og observerende, men utfordrende. Berneri verken skandaliserer eller moraliserer, ei heller opphøyer hun Pablo til martyr. I stedet viser hun hvordan han uttrykker sin smerte og dødsfrykt gjennom S/M-sex og lærfetisj. Filmens form og rytme er umiddelbar og pulserende - nesten som Pablos hjerteslag.