Wannsee-konferansen
Se den i Farsund
NB: Noen påstår dette er en tv-film. Det er ikke korrekt; den er lagd av Constantin Film i Tyskland for kino, og så er den der solgt til TV-kanalen ZDF; noe som har fått enkelte til å tro at det er en tv-film. Det er det altså ikke!
-----
Om morgenen den 20. januar 1942, i en villa ved Großen Wannsee i Berlin, kom ledende representanter fra naziregimet sammen: SS, Reichskanselli, departementer, politi og administrasjon. Reinhard Heydrich hadde invitert dem til et «møte etterfulgt av frokost». Dette møtet skulle gå over i historien som Wannsee-konferansen. Det eneste temaet på agendaen den morgenen var det nazistene kalte «Endelig løsning på jødespørsmålet»: organiseringen av det systematiske massemordet på millioner av jøder i hele Europa.
Filmen følger referatet fra dette møtet slik det er tatt opp av Adolf Eichmann, hvorav kun ett eksemplar gjenstår og som er et nøkkeldokument knyttet til Holocaust. Wannsee-konferansen er et rystende dokument om ondskap satt i byråkratisk system.
XXX(anonymisert av oss, distributøren) kino har av en eller annen grunn valgt å ikke vise denne filmen, og det er helt ubegripelig. For et yngre publikum er den en utilslørt og skrekkinngytende innføring i fascismens språk og tenkesett. Det er den også for et voksent publikum, mens den for oss eldre er en gjenoppfriskning av en historielekse som ikke kan repeteres ofte nok. Det slår meg særlig når jeg hører noen retoriske vendinger fremført av konferansedeltakere. Det klinger et ekko av dem i dagens mest grumsete, grimme kommentarfelt, og det skremmer vettet av meg.
...
Bortsett fra viktig tematikk, var jeg spent på om dette kunne fungere som film. Men det gjør det til de grader. Wannsee-konferansen kan til en viss grad sammenliknes med en god rettssalsfilm, konsentrert som den er til ett bestemt, signifikant lokale, og drevet frem av en dialog det hviler på regissøren å bruke dramaturgisk. Dialogen her er ordrik, men nettopp innholdet, det som sies, drar deg ut på stolkanten i frykt og avsky over ikke bare hva som ytres, men måten det ytres på. Og i bakhodet ligger vissheten om at ordene ikke bare var kald retorikk. Ordene ble praksis. De ble handlinger, og de kostet livet til seks millioner jøder, 500 000 rom og et sted mellom 15 000 og 600 000 homofile." Britt Sørensen, Sørensens Filmservice
----
"Ren ondskap er sjelden blitt skildret på like sobert vis som i denne tyske filmen om planleggingen av Holocaust." Fædrelandsvennen (5)
----
"Det er nettopp denne nådeløse tilnærmingen som gjør Wannsee-konferansen så nådeløst bra.
Geschonneck lykkes med å gi et skremmende overbevisende bilde av fascismens tenkesett. Den er en advarsel og forhåpentlig del av en vaksine mot disse tankene." Cinema (5)
----
"Dødelig møte" Adresseavisen (5)
----
"Dette er en meget sterk og god film for alle som er interessert i historie. En film som bør sees!" KinoMagasinet (5)
On the morning of January 20, 1942, in a villa on the Großen Wannsee in Berlin leading members of the Nazi regime came together. SS, Reich Chancellery, ministries, police, administration. Reinhard Heydrich had invited them to a "meeting followed by breakfast". This meeting would go down in history as the "Wannsee Conference". The sole topic on the agenda that morning was what the Nazis called the "Final Solution to the Jewish Question": the organization of the systematic mass murder of millions of Jews throughout Europe.
The film "The Conference" follows the minutes of this meeting as recorded by Adolf Eichmann, of which only one copy remains, and which is a key document pertaining to the Holocaust.