Talking about trees

Suliman og tre andre medlemmer av 'Den sudanesiske filmklubben' har bestemt seg for å renovere en gammel kino. Det som binder disse fire eldre herrene sammen er ikke bare deres kjærlighet til filmen og deres lidenskapelige ønske om å restaurere gamle filmkopier og nok en gang skape oppmerksomhet rundt Sudans filmhistorie , men også det faktum at de alle har filmutdannelse fra utlandet. De arbeider målrettet med å få kinoeierne på sin side og få stedet i drift igjen, men møter stadig på nye problemer. Mens de venter på svar, samtaler de om fortiden; blant annet om hvordan de har blitt forfulgt og til og med mishandlet, som kunstnere i opposisjon. De leser fra gamle brev skrevet i eksil og drømmer om et Sudan hvor kunsten og den intellektuelle tanke kan bli fri. "Vi er smartere, men de er sterkere" er de alle enige om er en god beskrivelse av situasjonen. Og det er i slike tørrvittige øyeblikk at vi som tilskuere fornemmer vennskapet mellom de fire, og det bånd og den solidaritet som eksisterer mellom dem i deres kamp for sine idealer. Suhaib Gasmelbari setter historien om sudanesisk film og kino i sentrum for sin film, samtidig som han tar for seg tilstanden i et land i krise. ---- Suliman and three further members of the 'Sudanese Film Club' have decided to revive an old cinema. They are united not only by their love of cinema and their passionate desire to restore old film stock and draw attention to Sudanese film history once more, but also by the fact that they have all enjoyed a film education in exile. Tirelessly, they try to get the cinema's owners on their side and make the place operational again, but repeatedly find themselves up against considerable resistance. In the meantime, they sit together and talk about the past - including their experiences of persecution and even torture as oppositional artists. They also read out old letters written while in exile and dream of a Sudan in which art and intellectual thought can be free. 'We are smarter than them, but not as strong,' is how they unanimously summarise their situation. It is in laconic moments such as these that the viewer is able to perceive the friendship, as well as the bond and ideological solidarity that exists in the struggle for common ideals. Suhaib Gasmelbari puts the history of Sudanese cinema at the centre of his film and at the same time sheds light on the current situation in a country shaken by ongoing crises. (Sitat fra programmet til Berlin-festivalen) ---- Suhaib Gasmelbari Født i Sudan i 1979, der han bodde fram til han var 16. Han har studert film ved Université Paris 8 i Frankrike og arbeidet som freelance kameramann og redaktør for Al Qarra, Al Jazeera and France 24. Han har skrevet og regissert mange korte fiksjonsfilmer og dokumentarer. Talking About Trees er hans første full-lengde dokumentarfilm. Da han søkte i de Sudanesiske audio-visuelle arkivene, fant han flere filmer som var ansett som forsvunnet, og har aktivt deltatt i nasjonale og internasjonale prosjekter for å bevare og digitalisere disse.