Rojo

Lag på lag avdekkes i denne sakteflytende dramathrilleren. At handlingen er lagt til 1975, året før Argentinas president Eva Peron ble avsatt i et militærkupp, er ikke tilfeldig. Under de neste årenes militærdiktatur ble titusenvis av opposisjonelle og andre sivile drept, de «forsvant», med USAs stilltiende samtykke. I Rojo er både storpolitikken og amerikanerne til stede, men i bakgrunnen. I stedet konsentrerer regissør Benjamin Naishtat seg om Claudio og hans fortielse av sine egne synder. Rojo er en smart, handlingsmettet og stilsikker film, som nikker både til Hitchcock amerikansk film noir og Coen-brødrene. Det er virkelig flott å se på hvordan den utnytter kontrasten mellom dunkle rom bak nedtrukne persienner, og det åpne ørkenlandskapet utenfor byen hvor ingenting kan skjules. Dario Grandinetti og Alfredo Castro, to av Latin-Amerikas fremste skuespillere, er ypperlige som henholdsvis den plagede Claudio og den gudfryktige etterforskeren Sinclair. Benjamin Naishtat (f. 1986) er en filmskaper fra Buenos Aires. Han har studert film ved filmsolen Universidad del Cine i hjembyen så vel som på den franske kunstskolen Fresnoy. Hans tre spillefilmer til dags dato har alle undersøkt konsekvensene av vold og undertrykking i Argentinas historie og samfunn.