The Eternal Feminine

Filmens aller sterkeste kort er skuespillet. Særlig Karina Gidi og Daniel Giménez imponerer stort som de godt voksne utgavene av Rosario og Ricardo. Samspillet dem imellom får godt frem den gjensidige respekten og de mange irritasjonsmomentene som ofte preger forhold mellom sterke personligheter. Gidi har for øvrig vunnet flere priser i hjemlandet for sin innsats i filmen, blant annet under Guadalajara International Film Festival. The Eternal Feminine er først og fremst et drivende godt kammerspill, men også et innsyn i et meget interessant, og for mange i Norge ukjent forfatterskap. Natalia Beristáin (f. 1981) er født i Mexico by og utdannet ved Centro de Capacitación Cinematográfica i samme by. Etter å ha laget to kortfilmer, spillefilmdebuterte hun med No queiro dormir sola i 2012. Hun er nominert til Mexicos nasjonale filmpris for begge sine spillefilmer, og har også regissert for TV.