Antiporno

Det japanske filmstudioet Nikkatsu fylte 100 år for et par år tilbake. Som del av feiringen satte de i gang spesialprosjektet Reboot Roman Porno - en relansering av selskapets egen erotiske filmserie. Antiporno tar oss med inn i den ekstravagante leiligheten til Kyôko. Den unge, glamo-røse artisten og moteikonet venter på å bli intervjuet av et fasjonabelt moteblad, men bestemmer seg for å ta ut noe av sin kjedsomhet og frustrasjon på en underdanig eldre assistent. Alt er imidlertid ikke som det ser ut til å være i den glorete leiligheten, og snart snus roller og situasjoner på hodet. Det som så utfolder seg, kan beskrives som en forstyrret "meta-sexploitation"-film, med flere plot-omdreininger enn rene sex-scener. Antiporno er Sion Sonos bidrag til Nikkatsus relansering. Den fungerer også som kommentar til og dekonstruksjon av en kjent japansk filmsjanger: Fra midten av 60-tallet frem til hjemmevideoens gjennombrudd i Japan var lavbudsjetts erotiske filmer - såkalt pink films - et stort og lukrativt marked. Filmene var et springbrett for unge regissører ,som fikk ganske frie tøyler kreativt. Som tittelen antyder er Antiporno ingen pornofilm, selv om vi får solide doser sex, nakenhet og underkastel-se. Snarere leker Sono med sjangerens konvensjoner, og serverer en barokk, gøyal og bisarr fest av en film som tar Japans patriarkalske seksualmoral på kornet.