Abouna

Aboune er en virkelig sterk film om søskenforhold. For brødrene Tahir og Amine på 15 og syv år blir hverdagen snudd på hodet når faren deres stikker av fra familien. Fra nå av blir livet en konstant leting etter den forvunnede faren og guttene plasseres etter hvert på en nærliggende koranskole når moren ikke ser noen annen råd enn å sende dem vekk. Farens forsvinning går særlig hardt inn på Amine, som nærmest svinner hen etter hvert som det blir klart at han ikke kommer tilbake. Oppe i alt dette blir en fem år eldre, stum jente et positivt og spennende avbrekk fra tristessen for eldstebror Tahir. Regissør Haroun komponerer tidvis særs vakre bilder. Særlig brødrenes besøk til den lokale kinoen hvor de tror de ser faren på lerretet er ekstra betagende. Her dras tankene lett mot både Woody Allens The Purple Rose of Cairo, og Cinema Paradiso. Mahamat-Saleh Haroun (1961) har vært aktiv som regissør i hjemlandet Tsjad siden tidlig 1990-tall. I Norge er han antakeligvis mest kjent for festivalfavoritten En mann som skriker fra 2010. Også Film fra Sør-filmen Grisgris fra 2013 må regnes som et av de foreløpige karrierehøydepunktene.