Hei:  
 


Film Fra Sør Festivalen 1480x500

Film fra Sør-Festivalen: Helgens anbefalinger

SØNDAG 19. NOVEMBER

Buena Vista Social Club
Bandet The Buena Vista Social Club er oppkalt etter den berømte musikklubben i Havanna på Cuba som ble stengt på 1940-tallet, og har siden 1997 erobret både hjerter og dansegulv med vibrerende kubanske toner. En slik suksesshistorie blir det selvsagt film av, og i 1999 kom den tyske regissøren Wim Wenders med filmen Buena Vista Social Club, som ble nominert til Oscar for beste dokumentar i 2000.

18 år etter kommer oppfølgeren Buena Vista Social Club: Adios, regissert av Waste Land-regissøren Lucy Walker. Vi får et gjensyn med de resterende medlemmene i bandet og følger dem på en siste turne der de snakker om opp- og nedturene de har vært igjennom, og det enorme fotavtrykket bandet har gjort i kubansk historie.

Dokumentaren munner ut i opptak fra en rekke konserter i Havanna, og tar farvel med en musikalsk bauta av et band gjennom storslagen musikk, god stemning og en ørliten porsjon melankoli.

Visning: VIKA 1, kl 13.00


Araby

En mer treffende tittel på denne praktfulle filmen kunne vært «Balladen om Cristiano, en omstreifende arbeidskar, og hans eventyr.» For dette er en ballade, en brasiliansk folkevise om et liv på veien. Og selv om den har nok av dramatikk – her er forbrytelse og straff, død, svik og tapt kjærleik – er det omveiene, avstikkerne, anekdotene og ikke minst lydsporet som driver fortellingen framover.

Etter å ha havnet i fengsel tvinges Cristiano ut på landeveien på jakt etter strøjobber. Arbeidet som fruktplukker, veiarbeider, snekker og sjauer lærer ham å finne sin plass nederst på rangstigen, men vekker også en politisk bevissthet i ham. Mer enn ti år seinere ender han på et smelteverk i Brasils fremste «gruveprovins», Minas Gerais.

Visning: VIKA 3, kl. 15.30


Good Manners 
Clara, en stolt og selvstendig kvinne fra en favela i Sao Paulo, skylder flere måneders husleie og er desperat etter jobb. Hun søker en stilling som barnepike, selv om hun verken har referanser eller relevant erfaring. Overraskende nok blir hun ansatt av den svært velstående  og litt mystiske Ana, som er høygravid og bor alene i en nykjøpt luksusleilighet etter å ha brutt med familien. Den mutte, men velvillige Clara ser ut til å ha en beroligende effekt på Ana, som blir stadig mer urolig etter hvert som fosteret vokser inne i henne. Ana oppfører seg spesielt merkelig om natten: Når fullmånen lyser, går hun i søvne og higer etter blodig, rødt kjøtt… 

Good Manners er en magisk-realistisk skrekkfabel utenom det vanlige. Det er vanskelig å ikke bli sjarmert av denne høyst originale, underholdende og sosialt bevisste skrekkfilmen.

Visning: VIKA 1, kl. 20.15

82 filmer over 11 dager er ingen barnemat, og det kan være fort gjort å bli overveldet av utvalget. Fortvil ikke. Vi gir deg tre anbefalinger hver dag gjennom festivalen om hva du bør få med deg!

LØRDAG 18. NOVEMBER

Manuscripts Don’t Burn
Der iransk film ofte har brukt subtil allegori, var Manuscripts Don't Burn direkte i sin politiske kritikk av Iran under Mahmoud Ahmadinejads styre. Så direkte at da den hadde premiere under Cannes-festivalen i 2013 var navnene til alle medvirkende fjernet fra rulleteksten for deres egen sikkerhets skyld – kun regissør Mohammad Rasoulof var kreditert.

Nullpunktet fortellingen springer ut fra, er en virkelig hendelse: På 1990-tallet var en busslast med forfattere og opposisjonelle utsatt for en nestenulykke. Alle overlevde, og filmen følger flere av dem, nå bitre og desillusjonerte over Irans utvikling mot totalitært regime.

Det blir både bekmørkt og brutalt når fortellingens to hovedspor flettes sammen til slutt. Manuscripts Don't Burn er en saktegående thriller, hvor den innestengte atmosfæren speiler karakterenes politiske fangenskap.

Visning: VIKA 2, kl. 13.00


The Apology 

Tidlig i The Apology får vi se en scene hvor unge aggressive menn med japanske flagg og bannere roper «Horer, gå hjem!» og «Jævla kommunister!». Det er en nesten absurd, men likefult vond og grusom scene. Raseriet og ropene er nemlig rettet mot en liten gruppe gamle damer på over 90 år – såkalte «comfort women». Uttrykket brukes om kvinnene som ble brukt som sexslaver av japanske soldater under andre verdenskrig. Det er anslått at så mange som 200 000 jenter og kvinner fra flere av landene Japan okkuperte ble tvunget til sexslaveri. Kun noen få av disse kvinnene er fortsatt i live.

En håndfull av dem krever nå en unnskyldning og oppreisning fra en motvillig japansk regjering. The Apology fokuserer på tre av dem – Cao fra Kina, Adela fra Filippinene og evigkjempende Gil fra Sør-Korea – og deres kamp for rettferdighet.

Visning: VIKA 3, kl. 18.15


The Prince of Nothingwood
Ute på den afghanske landsbygda står Salim Shaheen og det lille crewet hans og lager film i et goldt og krigsherjet landsskap. Merkelapper som produktiv blir en underdrivelse når vi prøver å beskrive den afghanske regissøren og skuespilleren – idet vi møter Shaheen i filmen, er han i gang med å lage sin hundreogtiende(!) film.

Dokumentarist Sonia Kronlund har fått bevege seg i kulissene av Shaheens arbeid, og gir oss et portrett av den karismatiske filmnestoren i aksjon, idet han usjenert erklærer seg selv som primus motor for den afghanske filmindustrien, eller «Nothingwood» som han liker å kalle den. En annerledes dokumentar om Afghanistan som det er vel verdt å få med seg!

Visning: VIKA 2, kl. 21.00